Tidlig opp i dag også! Kjapp frokost og kaffi før vi sjekker ut klokka 08.00. Taxien er
bestilt og står allerede klar utenfor.
Jeg (Oscar) har sittet foran på absolutt alle taxiturene hittil fordi jeg elsker å snakke, og
jeg stopper jo egentlig aldri å prate med taxisjåførene! Så guttene sier: "Ja, du vett hvor
du skal sitte da, Oscar, bare til å prate!"
Jeg setter meg framme med glede, men... denne gangen lukter den ellers koselige
taxisjåføren så intenst at jeg ikke sier et eneste ord på hele turen (som tar ca. 15
minutter). Jeg hører guttene baki der spørre: "Koffor snakker du ikke? Går det bra? Klarer
du å holde deg uten å snakke?"
Sannheten er at jeg jobbet for harde livet for å lene meg lengst mulig vekk fra luktå!
Dette forklarer jeg selvfølgelig til guttene i det vi velter ut av bilen.
Når vi er framme ved eventet rundt 09-tiden, er det en liten kø før vi kommer oss inn på
showet. Her går det for det meste i det samme som i går – vi snakker med de forskjellige
folka som har stand og bygger videre på nettverket vårt.
Målet for dagen er å selge et spesielt Lamine Yamal-kort, for får vi til det, kan vi absolutt si oss fornøyde med dagen. Det går imidlertid ikke så enkelt som vi kanskje trodde, så det blir mye tid til å spankulere rundt, kikke på kule kort og sjekke ut samleobjektene som finnes her inne.
Morten H har også fått i oppgave å selge en bunke med kort, pluss at han prøver å selge noen godbiter fra sin egen private samling. Han har blant annet et 1/1-kort av UFC
fighteren Arman Tsarukyan, som kan være verdt en del.
Mange titter på det, men de gjør seg kostbare og kommer ikke med noen ordentlig bra tilbud. Dette er en fighter som skal ha kamp i slutten av september. Hvis han vinner den, kan kortet stige veldig fort i pris – pluss at han begynner å bli stor på sosiale medier!
Mens det prøves å selges, er det noen som melder Morten H som kan være interessert.
Han har fått kontakt, via noen kort-kollegaer, med den ekte UFC-fighteren
@Shemcollects! Det blir mye fram og tilbake, men den andre Morten sier: "Jaja, få han
til å kjøpe eller trade kortet, og kanskje du kan få noe signert av han!" Så her ryktes det
kanskje at vi kan få noen brukte UFC-hansker signert av selveste Paddy the Baddy.
(Dette foregår i skrivende stund, så vi får oppdatere dere senere på om dette faktisk gikk
i boks!).
Vi kom i snakk med guttane fra @editiononecollect som har myyyye kult. De
hadde blant annet originale fotballsko, brukt og signert av selveste Ronaldinho! Pluss
masse annet rått, som for eksempel skateboardet fra Back to the Future-filmen signert
av Michael J. Fox... Her må jeg holde hodet kaldt for å ikke dra på noen voldsomme
impulskjøp!
Til slutt lander King of Breaks en strålende avtale med et Thierry Henry Rainbow Flick PSA 10 og Josh Allen Tecmo PSA 9 kort. Vi blir enige om en pris, i tillegg til at vi får med oss Ronaldinho-skoene på salget/traden! Dette kan bli en helt syk pakke når vi i tillegg skaffer oss en original brasiliansk Ronaldinho-skjorte for å lage en egen stand med dette i butikken hjemme i Norge. Her er vi meget fornøyde!
Utenom ren jobb prat, er guttane fra @editiononecollect superkjekke folk. Han ene
forteller oss faktisk at han ble forlovet i Norge da han var på tur med sin nåværende
kone! De hadde tatt en fin tur gjennom Voss, Flåm og mange andre nydelige plasser.
Midt i dette oppdager vi at selveste Zerkaa fra Sidemen henger rett ved siden av oss! Vi
ser at han er der med noen venner, og på 5 minutter er det sikkert 7-8 personer som ber
om å få ta bilde med ham. Han er utrolig hyggelig og tar bilde med alle som spør. Jeg
tenker med meg selv: Vil vi ha bilde med ham? Ja! Men hvordan kan vi gjøre det litt
annerledes? Jo... Jeg roper på Morten: "Ey, vi får han til å ta på seg King of Breaks-brillene då!" Begge Morten-ene tenker: "Ja, let's go!"
Jeg får brillene og står klar til han er "ledig". Plutselig skal han til å gå, og jeg bare buser
bort og sier med den mest awkward engelsken noensinne: "Ey man, we are from Norway, I have these glasses... can I film when you put them on?" Han svarer: "From Norway? Nice! Tusen takk," sier han på kav norsk! "And yeah, of course I can." Så gjorde han akkurat det!
Jeg fikk alt på video, og resten av samtalen gikk i : "Come to Norway, we have the Nordic Card Show and really good chocolate!" Han smiler og sier at det hadde vært koselig, og at han hadde hørt om kort showet vårt. Jeg sier pent tusen takk, og vi går hver til vårt.
Fornøyd med oppdraget går jeg bort til Morten-ene, og vi blir enige om at dagen nærmer
seg slutten for oss på eventet. Vi henter bagasjen ved inngangen og bestiller en taxi til et
hotell som ligger ved Heathrow. I morgen flyr vi nemlig hjem kl. 07.00 på morgenen.
Taxien ankommer og guttane setter seg i. Når jeg går rundt bilen ser jeg at den ene døra
ikke er lukket skikkelig. Jeg drar den opp og smeller den godt igjen, og fra innsiden hører
vi et høyt: "AAAUU!" fra Morten H! Han hadde tydeligvis ikke lukket døra skikkelig fordi
kneet hans ikke fikk plass, så når jeg smeller igjen døra... ja, da klemmer jeg kneet hans
også! Sorry, sorry! Men som vanlig ble det en god latter av det også.
Taxisjåføren forteller at han er fra Bangladesh og er også en veldig hyggelig type. Han
spør oss en del om hva vi driver med og hvorfor vi er i London, så vi forklarer litt om
trading card-bedriften og hva King of Breaks er for noe. Med det samme ber jeg om å få
et par briller så vi kan gi det til ham. Han kunne ikke vært mer takknemlig! Han ble så
utrolig glad og takket oss gang på gang. Av og til skal det veldig lite til for å gjøre noen så
glad – han gledet seg stort til å komme hjem og vise brillene til ungene sine.
Etter en hyggelig taxitur ankommer vi hotellet nærmere flyplassen: Hilton Hotel
Heathrow. Her snakker vi fint hotell! Vi sjekker inn og tar oss en velkjent hvil, hver på
vårt rom. Jeg prøver å skrive litt mer av denne bloggen mens guttane slapper av. Til slutt
klarer jeg å ta meg en deilig siesta på ca. 40 minutter selv. Så er det å gjøre seg klar til
middag på restauranten som åpner kl. 17.00
Vi setter oss på et bord ved vinduet og bestiller oss en heftig “tower burger”. En veldig
god burger, men den topper ikke topplisten til Morten-ene. Jeg sier meg derimot
fornøyd, og blir "tvunget" til å bestille dobbelt dessert fordi begge Morten-ene også
skulle ha det. Da blir det sjokoladefondant med krem, og 3 kuler is som dessert
nummer to. Er det løye jeg har tenkt på at vi kommer til å rulle hjem til Norge?
Maten er spist, og vi snakker om å ta tidlig kveld alle mann. Morten-ene går hver til sitt,
men jeg blir sittende litt igjen fordi jeg er så rastløs.
Mens jeg sitter der, kommer jeg på at resepsjonisten nevnte noe om en bar i øverste
etasje. Dette må jo sjekkes ut, tenker jeg, og hiver meg i heisen opp til 14. etasje.
Dørene åpner seg, og bare gangen inn til «Runaway»-baren var noe for seg selv! På
veggen hang det en slags gigantisk vifte eller motor, designet av Rolls Royce, brukt som
pynt. Videre kommer man inn i baren der det stort sett er glass fra gulv til tak alle veier.
Dette må være en av de kuleste barene jeg noen gang har besøkt. Her er det utsikt rett
til flere av rullebanene. Altså, flyene landet og lettet bokstavelig talt fra bakken rett ved
siden av der du satt og tok deg en drink. Man kan gå ut på terrassen og kjenne flybane
følelsen helt inn i hjertet.
Det er utrolig kult å se flyene lande i rekke og rad – non stop hele veien. Og hvis man
bare snur hodet 180 grader mot den andre siden, letter det fly i akkurat samme
rekkefølge. Jeg får et sånn "tankefull-moment", ser ut mot horisonten og tenker: Tenk at
hvert eneste fly er fylt med folk fra forskjellige plasser i verden, som skal til forskjellige
plasser i verden. Det er uendelig med historier der ute. Det er så mye bevegelse og
trafikk på denne flyplassen at det er helt sykt å tenke på.
Det begynner å bli sent og vi skal veldig, veldig tidlig opp – nærmere bestemt kl. 04.00
for å komme oss inn i selve flyplassterminalen. Jeg får filmet noen kule shots til vlogg og
sosiale medier før jeg omsider tar kvelden og kommer meg ned til rommet. Alt er pakket og står klart til morgendagen.
DAG 5 - HJEMREISE
Dette var en utrolig fin og verdig avslutning på turen! Morsomt at du endelig kom deg
gjennom dørene uten problemer, og den observasjonen med kleine spørsmål på
flyplassen («Er du ute og reiser?») er spot on – alle kjenner seg igjen i den!
Her er den aller siste delen av bloggen, ryddet og polert, men med hundre prosent
Oscar-stemme: Klokka 04.30 møtes alle nede ved resepsjonen og setter kursen mot flyplassen.
Innsjekk, bagasje og sikkerhetskontroll går utrolig smooth, så vi er fort på innsiden. Da er det bare å vente! De to Morten-ene setter seg ned for å slappe av og scrolle litt på mobilen, mens jeg tar meg en runde for å se om jeg finner noen kjekke ting å ta med hjem til jentene mine.
Nærmere klokka 07.00 står vi klare ved gaten, og vi kommer oss veldig fort inn på flyet
siden vi har fått prioriterte billetter. Det betyr at vi også får oss et lite måltid i lufta –
guttane syns maten var helt grei. Nå er det bare ca. 1,5 time igjen til vi lander i Norge.
Jeg fikser AirPodsene, smeller på litt Hans Zimmer-musikk, og det er jo bare amazing å
fly med den musikken på øret! Sovepute har jeg også tatt med, så siestaen i luften rates
til 10/10.
Framme i Oslo har vi 4 timers ventetid foran oss. Da er det strake veien til taxfree-en for
å handle de siste småtingene. Det blir litt snus og sjokolade på Morten-ene, mens jeg
smeller til med hele 10 pakker Melkesjokolade "travel-edition". Disse skal nemlig
sendes til Chile, vett du, med faren min som tilfeldigvis er på besøk i Norge nå!
Videre går vi gjennom kontrollen, og for aller første gang på denne turen går Oscar
gjennom alle innganger og dører uten å bli stoppet av ekle pipelyder, haha!
Da er det rett i SAS-loungen for å chille max fram til vi skal fly til Haugesund. Det er et
godt utvalg av mat på buffeen der inne, men Morten A velger rett og slett å bare finne
seg en skål med salte pinner, haha.
Klokka nærmer seg avgang til Haugesund, og vi rusler bort til gaten vår. Der blir vi
stående en liten stund og snakker om hvor typisk det er at man alltid treffer kjente folk
ved gaten, og at spørsmålene av og til blir litt kleine. Sånn type: "Oi, er du her ja?" eller
"Er du ute og reiser?"... Mange av oss har jo opplevd det og tenkt inni oss: "Neida, jeg
bare gikk inn på flyplassen for å henge litt, jeg... hahaha."
Haugesund og Karmøy er jo ikke akkurat verdens navle, så de fleste er "kjente fjes". Og
jaggu begynner ikke jeg å nikke og hilse på folk. En av dem er Oddvar, en gammel
surfekompis av meg. Da var jo praten i gang: surf, jobb, familie og alt mulig. Og
tilfeldigvis hadde Oddvar setet rett ved siden av meg på flyet også, så praten fortsatte
like greit oppe i lufta! Sosial type han der Oscar, for jeg traff nemlig også på en gammel
kollega fra min tidligere jobb, Aleksander fra Elkjøp. Da måtte det slås av en prat om
jobb og gamle minner derfra også.
Flyturen tar bare 35–40 minutter, og etter at vi har landet er vi så å si ferdige med dette
London-eventyret. På flyplassen står Renate (samboeren til Morten A) sammen med
ungene hans, som er superglade for å endelig få pappa hjem. Det blir klemmer og kos
en god stund mens vi venter på bagasjen.
Når alle har plukket med seg koffertene sine, er det bare å gi den siste high fiven, si takk
for turen og kjøre hjemover. Morten H drar til leiligheten sin i Haugesund sentrum, mens
jeg kommer hjem til Hege og jentene mine, som også er super glade for å ha pappa i hus
igjen.
Med dette avslutter vi vår aller første blogg! Vi gleder oss stort til å dele mange andre
historier fra eventer som Nordic Card Show og andre plasser rundt om i Europa
framover. Følg med, og følg oss gjerne på sosiale medier! Gi oss gjerne en
tilbakemelding på bloggen, og fortell oss hvilken del som var kjekkest å lese.
Oscar Over and out!
