Dag 1
Stod opp klokka 05.30. Fikk i meg kaffien og kom meg ut for å hente Morten. Så var det
kjøretur til flyplassen, der vi traff den andre Morten. Obligatorisk high five ved
flyplassen, og så var gjengen samla!
Vi ventet i ca. 1 time på flyet, så vi spiste en god lunsj på flyplassen – burger på alle
sammen. Etterpå fant vi noen chill venteplasser rett foran rullebanen der vi satt og
drømte oss vekk til alle destinasjoner som er der ute. Nå gjenstod det en ca. 2,5 timers
tur til Gatwick.
Så var det klart for boarding, og det var da panikken oppstod ved gaten...
Jeg (Oscar) skanner pass og boardingkort, og det blir ikke godkjent. Den verste
pipelyden man kan høre! Dama i skranken rister på hodet, og jeg får blikket fra Morten:
«Har du ikke søkt om ETA?!»
Tankene surrer... Jeg er stressa og svetter. Dama i skranken har heldigvis en QR-kode(?!)
som lar oss søke om ETA direkte fra telefonen. Morten, som er små frustrert og skuffet,
går videre med: «Eg ska visa deg hva du sko hatt!» Og der kom det en ny pipelyd og ikke
godkjent inngang på han heller!
Dermed står begge to i fullstendig stress modus og taster som galninger på telefonene. Pass skal skannes, det må tas bilde av ansiktet, skanne pass chippen osv. Kodene funker ikke helt, og det må legges inn kortnummer og alt mulig.
Heldigvis blir ETA godkjent overraskende fort, og vi kan igjen stå i køen for å gå inn i gaten – der vi i utgangspunktet stod på førsteplass til å begynne med. Morten (den andre) venter inne på oss og skjønner ingenting.
Vi skanner passene og boardingkortene på nytt, men nei... Den ekle pipelyden er der
ennå, og vi får beskjed om at billetten vår er blitt kansellert.
Heldigvis er mannen som hjelper oss denne gangen utrolig hjelpsom og flink, så han tar
oss inn i mengden og skal sjekke oss inn rett ved døra på flyet nesten.
Noen av spørsmålene vi fikk var litt rare:
«Hvordan kom dere dere fra Haugesund til Oslo?» «Med et tidligere fly,» sier vi.
Jeg klarer ikke å holde meg og skyter ut: «Det var jo litt langt å gå fra Haugesund, så vi tok
fly i stedet! He-he-he...»
Blikket fra Morten er så spisst at det blir et skikkelig awkward moment, og Morten sier
veldig lavt: «Ikke joke nå, ikke joke nå!»
Heldigvis funker alt nå, og mannen i skranken har fikset oss inn på flyet med samme
setene og hele pakka. Nå er det inn i gangen til flyet, varm og svett av stresset, men med
humøret på topp – vi fikk oss en skikkelig god latter av det som nettopp skjedde!
Vi lander i London, og det viser seg å være den varmeste dagen der borte dette året. Det
føles som å være inne i en badstue uansett hvor du er. Vi rusher gjennom flyplassen og
henter bagasjen, som alle fikk uten problemer.
Derifra er det taxi bestilt, og så klart går jeg rundt til "passasjersiden" for å sette meg i
bilen, men der står jo rattet! Welcome to England, der lo vi litt alle sammen. Vi setter
oss i bilen og ber sjåføren blåse aircondition på fullt så det letter på varmen.
Turen til Shepperton Holiday Inn tar ca. 40 minutter, der vi er halv dehydrerte og trøtte
etter turen. Sjåføren anbefaler oss å dra til London dagen etter siden vi har fridag, og vi
prater om litt av hvert underveis. Framme på hotellet ber sjåføren oss lagre nummeret
hans så vi kan ringe når vi skal hjem... vil Morten ringe?
Alle drar på rommene sine for en etterlengtet dusj og for å freshe seg opp litt. Jeg må få
ladet både kamera og telefon... men vi er jo i England! Gidda å ha forskjellige
stikkontakter da... Neida, det fikset seg veldig fort i resepsjonen, der de solgte adaptere
for 5 pund. Vi møtes nede i loungen/restauranten der Morten allerede er i gang med card trades med kjente folk fra kortmiljøet, som @thehobbybox_luke og to andre. Samtalene går på viking-engelsk og litt South American spanglish fra min side, men bare koselig å dele kort erfaringer og historier.
Etter et par timer bestemmer vi oss for å bestille noe mat... Pizza stod først på listå. Så
Morten tar bestillingen på Uber Eats, og vi blir enige om pepperoni med bacon og kjøtt.
Der presiserte Morten at vi sko bestille XL size, og alle var enige – vi er jo tre voksne
mannfolk. Vi prater om alt og alle mens vi venter på pizzaen, og det var stor glede når den ankom!
Skuffelsen kom derimot når vi åpnet pizzaen på rommet mitt, og den XL-pizzaen så ut
som en medium pizza hjemma i Haugesund. Pizzaen var nå meeeeget god... Så god var
den at vi bare bestilte en til fra samme plass med samme Uber-sjåfør... og ja, i samme
størrelse! En liten tur ned i baren for det sosiale sin del, og tar en pils før vi sier takk for dagen og går til hvert vårt rom for en god natts søvn. Lang dag i morgen, fridag, og vi tenker oss til London city for sightseeing og shopping?
Følge med på dag 2
